Tekst: Kamilla Sajetz Mathisen
Foto og design: Martin Losvik
Utgitt av: Kjelvikspillet AS, 2024
Fámo (krefter) er en bok om de usynlige kreftene som holder til på husmannsplassen Kjelvik og i naturen omkring stedet. Den er laget som en del av forberedelsene til Kjelvikspillet 2024, og brukes aktivt i arbeidet med spillet.
Fámo selges på markedet under Kjelvikspillet og i museumsbutikken på Husmannsplassen Kjelvik, Nordlandsmuseet i sesongen.
Det finnes en verden bak vår verden, bak det tynne sløret som skiller virkelighet fra uvirkelighet, bevissthet fra underbevissthet, oss fra den andre siden. En verden befolket av ulike skapninger, beskyttere og kaosmakter, som i uminnelige tider har veiledet, hjulpet eller skremt oss til å ferdes varsomt, til å høste med måtehold og skytte med omhu. Skapningene har mange navn, noen er kjente og kjære, andre fryktelige og fryktede. Det er stállo og draug, godbonde og máddo, marmæl og nøkk. De har forskjellige egenskaper, men de er alle fámo; krefter.
Fámo, fra introduksjon.
Bakgrunn
Husmannsplassen Kjelvik er i dag et fredet samisk kulturminne, og holdes åpent for publikum av Nordlandsmuseet. Kjelvik var bebodd til fram til slutten av 60-tallet, og har røtter tilbake til 1700-tallet. De siste som bodde i Kjelvika var fire ugifte søsken, Edvard, Karen, Hans og Anna, som drev gården sammen. Disse var av lulesamisk ætt, de var kjent som svært vennlige, dyktige og gjestfrie mennesker.
Kjelvikspillet ble startet i 1998 av friteatergruppen Uendelig Teater, som et resultat av ungdommelig entusiasme og overmot. Målet med Kjelvikspillet var da og er fremdeles at lokale barn og ungdommer skal få erfaring med å arbeide fram en forestilling side om side med profesjonelle utøvere. Sånn som Kjelvikspillet er i dag, skiller det seg fra andre spill, og også fra mange barneteatre, gjennom at de unge amatørene selv er med i alle leddene av produksjonen, og deltar aktivt i å skape både historie og innhold.
I de første utgavene av Kjelvikspillet, tok vi utgangspunkt i de usynlige maktene vi visste fantes i området rundt Husmannsplassen Kjelvik, fortellinger vi selv hadde vokst opp med i Sørfold, som handlet om huldra, godbonden og utboren. Mellom 2011 og 2020 satt vi opp flere andre forestillinger. Men i 2020 gikk vi tilbake til røttene våre. I samarbeid med en gruppe ungdommer, startet vi prosessen med å lage et helt nytt stykke, som tok utgangspunkt i skapningene og kreftene som finnes i og ved husmannsplassen Kjelvik. En 12-årig prosess, der vi over tid undersøker ulike aspekter ved det å lage et utendørs vandrespill av høy kvalitet, med sterk lokal forankring. Frem mot 2024 hadde vi fokus på utvikling av historien.
Publikasjonen “Fámo” er et resultat av forarbeidet til Kjelvikspillet 2024.
om fámo
Vi ønsket å ta utgangspunkt i folketroen i området. Kjelvik er en lulesamisk husmannsplass. Allerede da vi startet i 1998, lette vi etter den samiske identiteten til Kjelvik, men vi hadde vanskelig for å finne den. Kanskje visste vi ikke helt hvor vi skulle lete.
Denne publikasjonen har vi laget fordi vi ønsker å lære. For å finne igjen noe som har blitt utydelig for oss. Noe som vi skulle vært en del av, og som er en del av oss.
Fortellingene om de underjordiske, om stállo og luhták, om godbonden og máddo er bevegelig og flytende, de endres fra munn til munn, fra sted til sted, fra generasjon til generasjon. Derfor er det en utfordring å feste dem til papiret. Det er også problematisk, særlig i en muntlig tradisjon som den samiske. For med en gang noe er trykket, så fryses akkurat denne definisjonen i tiden. Den kan komme til å oppleves som en fasit, noe den absolutt ikke er.
Dette har vært og er fortsatt en læringsprosess. I publikasjonen skiller vi ikke mellom norsk og samisk folketro, det viste seg fort at det ble et unaturlig skille. De fleste av skapningene og kreftene vi presenterer her eksisterer i både samisk og norsk tradisjon. Enkelte finner vi bare i den samiske, som máddo, guottán, stállo og luhták, mens andre, som nøkken og fossegrimen, har vi bare funnet spor etter i norske fortellinger. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke finnes i samisk tradisjon.
Når vi nå har valgt å feste en muntlig tradisjon til papiret, har vi vært nødt til å gjøre noen valg. Noe velges inn, annet velges bort. Enkelte egenskaper understrekes, andre begrenses. Noen lesere vil nikke gjenkjennende, andre vil kanskje oppleve at en skapning eller et fenomen som de er glade i, ikke er akkurat sånn som de kjenner dem. Men vi ønsker altså ikke å presentere dette som et svar med to streker under. Det vi vil er å vise et innblikk, et glimt inn i en del av denne veldig rike tradisjonen, som var en selvfølgelig del av hverdagen for besteforeldrene våre da de var unge, og som fortsatt er levende for mange i dag.
Vi har tatt utgangspunkt i husmannsplassen Kjelvik og skapninger og fenomener som vi antar Kjelvikfolket forholdt seg til, eller i det minste kjente til. Noe kan vi være ganske sikre på, andre ting blir kvalifisert gjetning. Det at Kjelvikfolket var fiskere, gjorde det naturlig for oss å ta med skapninger som holder til i og ved havet.
Boken tar form av en dokumentarisk, tilnærmet populærvitenskaplig beskrivelse av skapningene og fenomenene fra folketroen. Den forteller hvordan de ser ut, sier litt om adferden og egenskapene deres, og gir gode råd i hvordan vi skal forholde oss hvis vi møter på dem.
Å lage Fámo har vært en omfattende jobb. Etter at vi hadde startet, så vi at vi gjerne skulle hatt mye mer tid på oss, flere ressurser, for å få gjort et grundigere arbeid. Vi har også kjent litt på berøringsangsten, redselen for å tråkke feil, for å støte noen. Har vi rett til disse historiene? Er de også våre? Driver vi med nysgjerrighet og læring eller med kulturell appropriasjon? For det er jo ikke det vi ønsker. I øyeblikk av tvil har vi søkt råd hos ulike ressurspersoner, og blitt oppmuntret til å forsette.
Så, vi ser på denne publikasjonen som vi ser på hver eneste forestilling i Kjelvikspillet. Selv om den er et produkt i seg selv, er den også en del av en lengre prosess. Et skritt i en retning. Kanskje fortsetter vi videre i samme retning. Kanskje blir vi, når vi lærer mer, nødt til å ta et skritt til siden eller tilbake.
Dette arbeidet startet med interesse, nysgjerrighet og med ønske om å vite mer. Vi håper at vi gjennom denne publikasjonen gir også andre muligheten til å bli bedre kjent med vår felles kulturarv, og at vi har behandlet en sterk og fortsatt levende tradisjon med tilstrekkelig respekt og ydmykhet.
Og vi lurer på: Hvordan har disse skapningene det i dag? Er det fortsatt plass til dem i en verden stadig mer dominert av mennesker? Vi tenker at hvis vi tar vare på dem, snakker om dem og respekterer dem, så holder vi dem levende.
Og kanskje er det sånn at vi trenger dem i dag, mer enn noen gang?
Ved spørsmål, ta kontakt med
Kamilla Sajetz Mathisen på mail kjelvikspillet@gmail.com
